Min historie: Som sagt er jeg redd for mørket, men jeg tror det har mye å si pga hendelser i barndommen. Jeg husker pappa og jeg var på tivoli, og han tok meg med i et spøkelseshus. Det var totalt frivillig, og jeg var veldig eplekjekk. Jeg satt på pappa sine skuldre, og var kanskje i en alder av 5-6 år. I det vi gikk inn fikk jeg en svært dårlig "feeling", og en liten tur i det spøkelseshuset ble til et mareritt for meg. Det var ingenting der inne, vi så ingenting, fikk vann sprøyta på oss og gulvet beveget seg. Da jeg endelig så lyset, ble jeg fort skuffet. Vi hadde bare kommet til andre etage og vi var nødt til å gå inn igjen. Jeg tryglet om å ikke gå inn igjen, og forventet å bli reddet av en brannbil. Det var helt grusomt, og minnet sitter så sterkt enda! To sum up, spøkelseshus er ikke helt min greie og jeg frykter det værste. Skal mye til for at noen får meg inn der.
Er det noe du er redd for?
Jeg har aldri vært i et spøkelseshus før.. og det høres skummelt ut men jeg har lyst å dra å se hvordan det er. ;P
SvarSlett